Vann – Et elementært element i livet

Har du noen gang tenkt på hvordan verden ville vært uten rent vann?

Når vi våkner om morgenen står vi opp og går og pusser tennene – uten å tenke på om vannet er rent eller ikke. Det har ikke alltid vært sånn. Får bare hundre år siden kunne noe så banalt som å drikke et glass vann fra en kran være livstruende. I dag, derimot, tar den vestlige verden det for gitt at vi har rent vann i springen, og de fleste av oss har ikke engang tenkt på hvordan vi klarte å få det så rent som det er i dag.

Journalisten og skribenten Steve Johnson gir en enkel men effektiv forklaring i boka «How we got to know». Her ser han på de seks store oppfinnelsene som endret hele den moderne verden og hvordan vi lever våre liv. Boka ble suksess, og siden har det blitt laget TV-serie av boken fordelt på seks episoder.

I en av episodene, som omhandler rengjøring, analyserer Johnson stegene i historien rundt rengjøring. Hver og en av de stammer fra oppdagelser eller erobringer gjort av vanlige mennesker som førte til ekstraordinære ting. Ofte forble disse tingene nesten helt ukjente. Han nevner for eksempel Ellis Chesbrough, en ingeniør som bygde Amerika sitt første kloakk-system, og John Leal, doktoren som var besatt av bakterier og som i skjul tilførte vannet i Jersey City potensielt farlig kjemikalie, og gjorde at vannet ble trygt å drikke. Det var klor han helte i vannet, og senere ble det også brukt i San Francisco av fem entreprenører som laget et spesielt industrielt blekemiddel. Salget gikk dårlig helt frem til Annie Murray, kona til en av investorene, hadde en strålende ide om å lage en mindre konsentrert versjon for kommersielt bruk: Clorox blekemiddel.

Murray innså det kanskje ikke selv, men ved å lansere det første husholdningsblekemiddelet på markedet, skapte Murray en helt ny industri som førte til at det ble skapt flere lignende produkter og som ga oss muligheten til å leve i rene miljøer. Takket være kjedereaksjonen vi har fått fra tidligere ideer, har vi nå ultra-rene steder som for eksempel produksjonsanlegg, hvor mikrochipene i ting som mikrobølgeovner, smarttelefoner, biler og fly blir produsert. Dette førte igjen til en digital revolusjon.

Hva gjorde oss så rene?

Steven Jonhson forklarer at det grunnleggende i utviklingen innen renhold er vann, og at det, steg for steg, er nye teknologier som har forandret vår verden, og som vil fortsette å gjøre det. Revolusjonen har dessverre ikke involvert hele planeten vår. Det er fremdeles mange områder i verden hvor det dør flere millioner mennesker fordi de ikke har tilgang på rent vann.

Vann er den vanligste stoffet på jorda, og dekker hele 71 prosent av overflaten. 97,5 prosent av dette er saltvann. Av de resterende 2,5 prosentene er det kun 1 prosent som kan brukes til mennesker, resten er frossent vann som sitter fast i isbreer og ispoler.

Mengden ferskvann tilgjengelig for verdens populasjon minsker av ulike grunner. Hovedgrunnene er at det brukes pesticider (gift som brukes til å kontrollere organismer som oppfattes som skadelige), gjødsel og menneskelig og industrielt avfall. At vi ikke tenker på hvor mye vann vi bruker, økt konsum og en økning i populasjonen er også faktorer som kan forverre situasjonen.

Verdens populasjon har doblet seg de siste 50 årene. Den høye veksten, i tillegg til økonomisk og industriell utvikling, har forandret ferskvannets økosystem over hele verden. I tillegg så gjør dårlig håndtering av vann, hvor det for eksempel blandes inn andre kjemikalier eller avfall, at vannet ikke alltid holder en like konstant renhetsgrad. Dette bør få oss til å tenke og å prøve å forstå hvor viktig det er å beskytte det rene vannet og at vi håndterer det riktig. Det er ikke uten grunn at land, stater og administrasjoner ser vann som en stadig mer verdifull ressurs, og at de mer og mer regulerer bruken.

Hva med rengjøring?

Vann blir brukt i store kvanta selv i de minste rengjøringsoperasjonene. Vi ser liter på liter med vann renne vekk under øynene våre uten å engang tenke på at ferskvann er en begrenset og sårbar ressurs som kan bli utilgjengelig.

Comac har alltid vært sensitiv for dette tema, og av denne grunn spiller nettopp vann en stor rolle når det kommer til design og bygging av nye produkter med mål at de skal ha en mindre innvirkning på miljøet. Bimo er stolt produsent av Comac sine produkter, og synes det er flott at de allerede i designfasen tar innover seg miljøaspektet. I dag kan Comac sine maskiner bidra til å optimalisere brukes av ressursene ved å eliminere overforbruk av vann, energi og kjemikalier.

Vi kan jo for eksempel nevne Comac sitt doseringssystem, CDS: Systemet doserer vann og kjemikalier separat. Det betyr at mengden blanding kan brukes på et spesifikt område i et miljø som skal rengjøres, uten at du slipper å bruke blandingen overalt. De har også Stop&Go- systemet, som gjør at hvis maskinen stopper, så avbrytes såpevannsløsningen og børstene stopper for å optimere konsum og redusere unødig bruk av vann og kjemikalier.

I tillegg har de Comac Non-Stop Cleaning System, for vannresirkulering. Comac C85 gulvvaskemaskin og støvsuger er utstyrt med NSC-systemet, og er designet for å rengjøre gulv mens den reduserer vannkonsumet. Konseptet er enkelt: For det første, så brukes det normal mengde vann, og vannet blir samlet opp i støvsugeren. I den andre fasen blir vannet filtrert og renset. I den tredje fasen blir det rene vannet tilgjengelig for bruk igjen. Målet er å få NSC-systemet til å radikalt redusere bruken av vann i gulvvaskemaskiner. Comac anslår at hvis en vasker cirka tre timer per dag, så kan gulvvaskemaskinen bruke det samme vannet i inntil en uke. Det er ikke en enorm økonomisk fordel, men det minimerer skader på miljøet uten at det påvirker resultatet negativt.

Vi håper dette innlegget har vært interessant å lese. Les også gjerne våre andre innlegg her på Tips-siden. Er du interessert i å høre mer om hvordan du kan få skinnende rene gulv og samtidig bidra til et bedre miljø og en bedre klode, ta gjerne kontakt med en av våre dyktige ansatte.

For the english version of this article, please click here.